Slik ble isbjørnen ønsket velkommen til Island

En sammensatt tekst består av ord i kombinasjon med andre elementer – for eksempel bilde, film eller lyd. Denne typen tekster er noe de fleste av oss omgås hver dag, uten at vi nødvendigvis er klar over at det er nettopp dette vi sitter og studerer mens vi kjeder oss på bussen. Reklameplakater er et typisk eksempel, og her er det sammensetningen av bilde og tekst som gjør seg gjeldende. Reklamefilm kan også være sammensatt tekst, og det samme er tegneserier, nyhetsoppslag samt enkelte musikkvideoer og bøker. Denne typen tekster er altså mye brukt i dag, men har de egentlig en større påvirkningsevne enn det ordene har alene – og i så fall hvorfor?

To av eksemplene nevnt over er ulike typer reklame – enten i form av tekst og film eller tekst og bilde. Reklamens hovedformål er å fremme et budskap, å påvirke publikum og å skille seg ut fra mengden. Det kan godt hende at en ren tekst er nok for å oppfylle førstnevnte krav, men likevel er det sjelden man ser en reklame bestående av kun ord. Film, animasjoner, musikk og andre lydeffekter bidrar til at reklamens budskap kommer klarere frem, de stjeler vår oppmerksomhet, er stemningsskapende, og gir annonsørene ytterligere muligheter til å gjøre nettopp deres reklame unik fra resten. Enten dette skjer i form av en fengende sang som fester seg på hjernen, et morsomt ansiktsuttrykk eller en hyppig sitert replikk, er det ingen tvil om de sammensatte tekstene danker ut ordene alene når det gjelder formidling av reklamebudskap.

Bøker kan som nevnt også være en sammensatt tekst, noe vi ser i eksempelvis barnebøker og mange skolebøker. Mens det i voksenromaner kanskje blir sett på som upassende og litt simpelt med bilder, spiller disse i de to førstnevnte sjangrene en viktigere rolle. For barna gjør illustrasjoner bøkene mer spennende og lettere å relatere seg til, mens de i skolebøker kan gjøre stoff lettere å forstå eller simpelthen bidra til at boken blir mer innbydende. Også i bøker kan sammensatte tekster altså ha en større påvirkningsevne.

Mens det i de fleste reklamer, bøker og nyhetsoppslag er teksten som er i fokus, er det i blant annet tegneserier og musikkvideoer i hovedsak illustrasjonene eller filmen som er det viktigste elementet. Her er det teksten som har i oppgave å tydeliggjøre budskapet, mens det er andre elementer som har hovedrollen. Selv om rollene er forandret, er også disse eksempler på sammensatt tekst, og viser hvordan det å kombinere flere elementer, gjør at et budskap kan komme klarere frem.

Avslutningsvis vil jeg konkludere med at det å velge en sammensatt tekst fremfor en kun “ordbasert”, ofte kan øke mulighetene som ligger i å formidle et budskap, samt at det åpner for flere måter å påvirke mottakeren på.

Se bare på hvordan denne sammensatte teksten tydeliggjør budskapet i overskriften:

Fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslofilharmonikerne hevder seg i verdenstoppen. På samme måte skal vi vise at norsk næringsliv klarer seg internasjonalt. Trenger vi et nytt slagord? ...

Det er typisk norsk å være god

Dette sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland under sin nyttårstale i 1992. Lite visste hun da om at sitatet skulle bli et flittig brukt uttrykk blant den norske befolkningen. I dag, 19 år senere, vil nok mange være enige i at vi nordmenn faktisk har hatt lyktes innenfor mange områder, men likevel undres jeg når jeg leser dette sitatet. For er det slik at det kan være typisk for en hel nasjon å være generelt god. Ja, blir virkelig alt vi nordmenn tar i til gull?

Apropos gull. Ski-VM i Holmenkollen er nettopp avsluttet, og Norge sitter igjen med ikke mindre enn åtte gull-, seks sølv- og seks bronsemedaljer. Vi troner øverst på resultatlistene, og folkefesten kan på alle måter sies å ha blitt en suksess. Langrenn og andre vintersporter har utviklet seg til å bli et slags norsk selvtillits-boost, der vi endelig kan ta rotta på våre naboer og de internasjonale stormaktene. Etter lange unionstider og det evigvarende lillebror-stempelet kan man nok trygt si at landet vårt lider av et aldri så lite mindreverdighetskompleks, som det kan virke som om Petter, Marit og de andres suksess bøter godt på.

Det kan jo tenkes at det var nettopp for å styrke eget selvbilde at Brundtland i 1992 kom med sitt, siden mye omtalte, utsagn. Kanskje hjalp det også? Kanskje ble denne replikken et slags mantra for nordmenn på 90-tallet, helt avgjørende for all suksess vi har opplevd siden den gang? Personlig håper i hvert fall at denne kvinnen, valgt som norsk statsminister hele 10 ganger, hadde en annen plan for nyttårstalen enn å uttrykke en genuin overbevisning. For la oss innse det – ingen er gode i alt.

Vi nordmenn kan kanskje klare å arrangere et vellykket Ski-VM, og til og med vinne noen medaljer i samme slengen. Vi er gode på det vi allerede kan – fiske, dra på hyttetur og smøre matpakke, for ikke å glemme at landet vårt etterhvert er blitt et av de landene i verden med aller høyest levestandard. Ja, vi er gode til mye, men dersom man skulle finne på å reise rundt jorden rundt for å spørre verdensbefolkningen hva de kan om Norge, ville nok mange her hjemme blitt skuffet. Sverige kommer alltid til å være kjent for Ikea, H&M, Sony Ericsson, pene prinsesser og kjøttboller, og Norge kommer nok beklageligvis til å være hovedstaden i Sverige i hvert fall i noen tiår til. Vi nordmenn må nok bare akseptere at resten av verden ikke avgjør hvorvidt en nasjon er utelukkende god kun basert på resultatlisten fra fem mila.

For å minske risikoen for å bli overfalt på hjemveien av medlemmer fra Northugs fanpage på Facebook, ønsker jeg å presisere at jeg ikke sier nordmenn er noe dårligere enn andre. Tvert imot mener jeg et det ikke kan være typisk for noen å være god i alt. Dette gjelder både nasjoner og enkeltindivider. Ingen er gode i alt, men alle er gode i noe – og dersom vi kan lære av hverandre, kan kanskje alle bli gode i enda litt mer. 

Kilder:

-http://www.regjeringen.no/upload/SMK/Vedlegg/Taler%20og%20artikler%20av%20tidligere%20statsministre/Gro%20Harlem%20Brundtland/1992/Nytt%C3%A5rstale%201992.pdf

-http://no.wikipedia.org/wiki/Ski-VM_2011#Medaljeoversikt

-http://no.wikipedia.org/wiki/Gro_Harlem_Brundtland  

Ludvig Holberg - kritisk, komisk og kreativ

Ludvig Holberg (1684-1754) anses som Danmark-Norges fremste forfatter fra 1700-tallet. Han skrev i sjangre som komedie, reiseroman og essay, og introduserte sine landsmenn for mange sjangre som var ukjente på denne tiden. Gjennom å skrive sine stykker på dansk, revolusjonerte han dramasjangeren her til lands, og gjorde den tilgjengelig for majoriteten av borgerskapet. I dette blogginnlegget skal jeg se på Holbergs forfatterskap i forhold til kjennetegnene ved tidsepokene de ble skrevet i.

Når det gjelder filosofi, blir perioden Holbergs forfatterskap stammer fra omtalt som opplysningstiden. Innenfor kultur – kunst, musikk, litteratur og liknende, blir samme periode kalt klassisismen. På denne tiden begynte man å stille spørsmål rundt maktutøvelsen og hvordan samfunnet ble styrt. Middelklassen ble mer opplyste, da trykkekunsten hadde revolusjonert samfunnet noen hundre år tidligere, og mer oppmerksomhet ble rettet mot borgerskapet og deres livssituasjon. Idealer i opplysningstiden var blant annet demokrati og ytringsfrihet. Fokuset på disse tingene gjorde at kirken og adelen fikk mindre makt, samt at borgerne ble mer kritiske i sin tenkemåte.

Tingene som er nevnt over er typiske kjennetegn ved opplysningstiden, og det var også disse temaene Holberg skrev om i sine verker. Han stilte spørsmål ved ting som før ble tatt for gitt, og gjennom sin litteratur oppfordret han folk til å tenke selv og stille seg kritisk til samfunnet de levde i.  Holbergs egne kritiske tenkemåte illustreres blant annet i dette sitatet angående skolen og deres religionslære: «Hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske.» [1]

Det er i den mer filosofiske delen av Holbergs forfatterskap, at opplysningstidens verdier kommer tydeligst frem. Forfatteren skrev vitenskapelige verk om blant annet religion, helter og heltinner, samt ulike byers historie og nåværende situasjon. Konkrete eksempler er Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier (1745) og Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat (1749).

Den klassisistiske litteraturen henger tett sammen med opplysningstiden, da det på 1700-tallet ble vanlig å skrive om opplysningstidens idealer på klassisk form. Holbergs skjønnlitteratur, særlig hans komedier, hadde samme oppbygning som verker fra antikken, med tre akter og fokus på én bestemt handling. Forfatteren brukte humor som viktigste virkemiddel, og komediene hans fikk publikum til å le samtidig som en ofte tragisk undertone fikk dem til å reise de spørsmålene Holberg ønsket at de skulle. Man sier gjerne at Ludvig Holberg drev med kamuflert samfunnskritikk, da han ikke eksplisitt ga uttrykk for misnøye i sin skjønnlitteratur. Handlingen i forfatterens verker ble lagt til andre, fjerne samfunn for å unngå problemer med kongen og kirken. Dette illustreres godt i reiseromanen Niels Klims underjordiske reise, omtalt som Danmark-Norges første science fiction roman. Fortellingen handler om Niels Klim som kommer til ulike underjordiske verdener helt annerledes enn den verdenen han er vant til. Her finnes det ingen lover og regler, og alle blir behandlet som likeverdige. Holberg beskriver et absurd, og dermed komisk, men også ideelt verdensbilde. Den tragiske undertonen finner vi igjen i hvordan hovedpersonen forsøker å ta kontroll over stedene han kommer, og innføre lover og regler som var vanlige i den reelle verden på denne tiden. Niels Klims underjordiske reise er altså et eksempel på hvordan Holberg skrev romaner i ikke-eksisterende omgivelser, men som tar opp relevante temaer. Et annet eksempel på samfunnskritikk fra forfatterverket er komedien Erasmus Montanus, der hovedpersonen blir nødt til å undertrykke sine egne meninger for å bli akseptert i samfunnet. Blant annet blir han tvunget til å trekke tilbake sin påstand om at jorden er rund for å få gifte seg med sin forlovede.

Det var noen tanker rundt Ludvig Holbergs forfatterskap, sett i forhold til kjennetegnene ved opplysningstiden og klassisismen. Kort oppsummert vil jeg si at Holberg var en opplysningsmann med klassisk antikk skrivestil, som fikk publikum til å tenke og stille spørsmål ved sin tilværelse.  Dette er noen av grunnene for hvorfor han er en av norsk litteraturs store stoltheter, den dag i dag.

Kilder:

Tema vg2, Jansson B. Kristoffersen K. m/ flere, Den norske samlaget 2003 

http://no.wikipedia.org/wiki/Erasmus_Montanus, lastet ned 11.01.11

http://snl.no/Ludvig_Holberg, lastet ned 11.01.11

http://www.daria.no/skole/?tekst=2530, lastet ned 11.01.11

http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg, lastet ned 12.01.11

Bilde: http://www.superstock.com/stock-photos-images/1566-424365, lastet ned 12.01.11

---

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg#Ideologi_.E2.80.93_opplysningstidas_mann, lastet ned 11.01.11

KULTURMØTER

Kultur. Et ord som kan innebære så mye, helt avhengig av hvem du spør. Hva er egentlig kultur? I hvor stor grad definerer kulturen din hvem du er?  Kan man være en del av flere kulturer samtidig, eller er det noen kulturer det simpelthen ikke er mulig å kombinere? Dette er vanskelige spørsmål, og det er det siste av dem jeg skal forsøke å skrive noe fornuftig om i dette innlegget.

Innvandring og globalisering har gjort at ulike kulturer lever side ved side i samme samfunn. Vi er i dag nødt til å forholde oss til flere kulturer enn bare vår egen, uten at vi kanskje tenker noe særlig over det. Senest på trikken i dag morges, i løpet av en strekning på rundt 300 meter, kjørte jeg forbi en japansk sushibar, svenske Tre Kronor Bar o Kök og et tyrkisk gatekjøkken. Alle påvirkes noe av disse kulturmøtene, men hvorvidt muligheten til å velge mellom maki, kjøttboller eller kebab påvirker hva jeg spiser til middag i dag, velger jeg selvfølgelig selv. For andre er situasjonen en ganske annen, og der disse daglige kulturmøtene åpner muligheter for meg, kan de for mindre heldige by på vanskelige utfordringer.

I intervjuet Under ein høg himmel møter vi den samiske musikeren Mari Boine, som forteller om hvordan hun i barndommen ble tvunget inn i en kultur som ikke passet henne. At dette er noe som har vært problematisk for henne også i ettertid, legger ikke Boine skjul på, men hun forteller også om hvordan hun etter hvert begynte å kombinere ulike kulturer rundt seg for å skape en som passet akkurat henne. Artisten sies å være utøver av ”verdensmusikk”, der hun blander elementer fra ulike land og verdensdeler. Mari Boines musikk og kultur er altså et eksempel på hvordan kulturmøter kan være noe man velger selv, og noe det kommer noe godt ut av. Noe annet som beskriver intervjuobjektets syn på kulturmøter, er det hun forteller om sitt forhold til den tradisjonelle samiske kulturen og den moderne norske: Da ein av sønene mine spurde om det var greitt å gå med saggebukse til samekofta, sa eg: “Ja, sjølvsagt.”

Mens Mari Boine og intervjuet Under ein høg himmel forteller om kulturmøter som er aktivt iscenesatt, er den svenske spillefilmen Jalla Jalla en ganske annen historie. Her fortelles det om en libanesisk familie bosatt i Sverige, og om hvordan tenåringssønnen i familien, Roro, har problemer med å kombinere den tradisjonelle libanesiske kulturen til familien og den svenske ungdomskulturen til venner og kjæreste.  Verdisyn er en viktig del av de fleste kulturer, og det er hovedsakelig her disse kulturene ikke går overens. Roros familie vil at han skal gifte seg og stifte familie så raskt som mulig, og det er ikke kjærlighet som er det viktigste i ekteskapet. Som motpol finner vi Roros svenske kjæreste og venner, som er del av en kultur der det er kjærligheten som er det viktigste. Jalla Jalla tar opp et viktig tema som følge av økende innvandring, nemlig bindestrekkultur. Roro er en del av to ulike kulturer, og opplever en kulturkollisjon som han ikke selv har iscenesatt. Dette fører til en del komiske, men også alvorlige, problemer for ungdomsgutten, som filmen fremstiller på en måte som setter tankene i gang hos publikum.

Etter å ha lest intervjuet Under ein høy himmel og sett filmen Jalla Jalla, har jeg kommer frem til at det ikke er mulig å kategorisere kulturmøter som enten en positiv eller en negativ ting. Som både intervjuet og filmen viser, er det viktigste å ikke nødvendigvis velge én kultur, men å kombinere flere og gjøre dem til sin egen. Kulturmøter er noe som foregår rundt oss hele tiden, og selv om de for mange kan være vanskelige å takle, kan de også fungere som en mulighet for mangfold og individualisme.

Jeg mener, hva er vel bedre enn å spise indisk tandoori til middag og fransk crème brulée til dessert mens man ser på Norge rundt?

Kilder:

* Under ein høg himmel, skrevet av Sissel Henriksen, på trykk i Tema VG2

* Jalla Jalla, produsert av Anna Anthony, utgitt i 2000

* Bilde: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.6550638

Bloggdebut!

Trodde egentlig aldri at jeg kom til å gjøre dette, men jeg skriver nå mitt første blogginnlegg. Riktignok er det ikke 100% på eget initiativ, men likevel... Dette er altså en norskblogg som jeg som 2ST-elev har fått i oppgave å opprette. Foreløpig er jeg ikke helt sikker på hva jeg kommer til å skrive her, men det kommer vel frem etterhvert.
Ja... Det var vel det. Forhåpentligvis vil jeg ha mer å skrive om senere, når vi begynner å få oppgaver knyttet til dette. Inntil da:
HA EN STRÅLENDE FIN FØRJULSTID!