tirsdag 29. mars 2011

Slik ble isbjørnen ønsket velkommen til Island

En sammensatt tekst består av ord i kombinasjon med andre elementer – for eksempel bilde, film eller lyd. Denne typen tekster er noe de fleste av oss omgås hver dag, uten at vi nødvendigvis er klar over at det er nettopp dette vi sitter og studerer mens vi kjeder oss på bussen. Reklameplakater er et typisk eksempel, og her er det sammensetningen av bilde og tekst som gjør seg gjeldende. Reklamefilm kan også være sammensatt tekst, og det samme er tegneserier, nyhetsoppslag samt enkelte musikkvideoer og bøker. Denne typen tekster er altså mye brukt i dag, men har de egentlig en større påvirkningsevne enn det ordene har alene – og i så fall hvorfor?


To av eksemplene nevnt over er ulike typer reklame – enten i form av tekst og film eller tekst og bilde. Reklamens hovedformål er å fremme et budskap, å påvirke publikum og å skille seg ut fra mengden. Det kan godt hende at en ren tekst er nok for å oppfylle førstnevnte krav, men likevel er det sjelden man ser en reklame bestående av kun ord. Film, animasjoner, musikk og andre lydeffekter bidrar til at reklamens budskap kommer klarere frem, de stjeler vår oppmerksomhet, er stemningsskapende, og gir annonsørene ytterligere muligheter til å gjøre nettopp deres reklame unik fra resten. Enten dette skjer i form av en fengende sang som fester seg på hjernen, et morsomt ansiktsuttrykk eller en hyppig sitert replikk, er det ingen tvil om de sammensatte tekstene danker ut ordene alene når det gjelder formidling av reklamebudskap.

Bøker kan som nevnt også være en sammensatt tekst, noe vi ser i eksempelvis barnebøker og mange skolebøker. Mens det i voksenromaner kanskje blir sett på som upassende og litt simpelt med bilder, spiller disse i de to førstnevnte sjangrene en viktigere rolle. For barna gjør illustrasjoner bøkene mer spennende og lettere å relatere seg til, mens de i skolebøker kan gjøre stoff lettere å forstå eller simpelthen bidra til at boken blir mer innbydende. Også i bøker kan sammensatte tekster altså ha en større påvirkningsevne.

Mens det i de fleste reklamer, bøker og nyhetsoppslag er teksten som er i fokus, er det i blant annet tegneserier og musikkvideoer i hovedsak illustrasjonene eller filmen som er det viktigste elementet. Her er det teksten som har i oppgave å tydeliggjøre budskapet, mens det er andre elementer som har hovedrollen. Selv om rollene er forandret, er også disse eksempler på sammensatt tekst, og viser hvordan det å kombinere flere elementer, gjør at et budskap kan komme klarere frem.

Avslutningsvis vil jeg konkludere med at det å velge en sammensatt tekst fremfor en kun “ordbasert”, ofte kan øke mulighetene som ligger i å formidle et budskap, samt at det åpner for flere måter å påvirke mottakeren på.
Se bare på hvordan denne sammensatte teksten tydeliggjør budskapet i overskriften:



tirsdag 8. mars 2011

Fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslofilharmonikerne hevder seg i verdenstoppen. På samme måte skal vi vise at norsk næringsliv klarer seg internasjonalt. Trenger vi et nytt slagord? ...

Det er typisk norsk å være god




Dette sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland under sin nyttårstale i 1992. Lite visste hun da om at sitatet skulle bli et flittig brukt uttrykk blant den norske befolkningen. I dag, 19 år senere, vil nok mange være enige i at vi nordmenn faktisk har hatt lyktes innenfor mange områder, men likevel undres jeg når jeg leser dette sitatet. For er det slik at det kan være typisk for en hel nasjon å være generelt god. Ja, blir virkelig alt vi nordmenn tar i til gull?


Apropos gull. Ski-VM i Holmenkollen er nettopp avsluttet, og Norge sitter igjen med ikke mindre enn åtte gull-, seks sølv- og seks bronsemedaljer. Vi troner øverst på resultatlistene, og folkefesten kan på alle måter sies å ha blitt en suksess. Langrenn og andre vintersporter har utviklet seg til å bli et slags norsk selvtillits-boost, der vi endelig kan ta rotta på våre naboer og de internasjonale stormaktene. Etter lange unionstider og det evigvarende lillebror-stempelet kan man nok trygt si at landet vårt lider av et aldri så lite mindreverdighetskompleks, som det kan virke som om Petter, Marit og de andres suksess bøter godt på.


Det kan jo tenkes at det var nettopp for å styrke eget selvbilde at Brundtland i 1992 kom med sitt, siden mye omtalte, utsagn. Kanskje hjalp det også? Kanskje ble denne replikken et slags mantra for nordmenn på 90-tallet, helt avgjørende for all suksess vi har opplevd siden den gang? Personlig håper i hvert fall at denne kvinnen, valgt som norsk statsminister hele 10 ganger, hadde en annen plan for nyttårstalen enn å uttrykke en genuin overbevisning. For la oss innse det – ingen er gode i alt.


Vi nordmenn kan kanskje klare å arrangere et vellykket Ski-VM, og til og med vinne noen medaljer i samme slengen. Vi er gode på det vi allerede kan – fiske, dra på hyttetur og smøre matpakke, for ikke å glemme at landet vårt etterhvert er blitt et av de landene i verden med aller høyest levestandard. Ja, vi er gode til mye, men dersom man skulle finne på å reise rundt jorden rundt for å spørre verdensbefolkningen hva de kan om Norge, ville nok mange her hjemme blitt skuffet. Sverige kommer alltid til å være kjent for Ikea, H&M, Sony Ericsson, pene prinsesser og kjøttboller, og Norge kommer nok beklageligvis til å være hovedstaden i Sverige i hvert fall i noen tiår til. Vi nordmenn må nok bare akseptere at resten av verden ikke avgjør hvorvidt en nasjon er utelukkende god kun basert på resultatlisten fra fem mila.


For å minske risikoen for å bli overfalt på hjemveien av medlemmer fra Northugs fanpage på Facebook, ønsker jeg å presisere at jeg ikke sier nordmenn er noe dårligere enn andre. Tvert imot mener jeg et det ikke kan være typisk for noen å være god i alt. Dette gjelder både nasjoner og enkeltindivider. Ingen er gode i alt, men alle er gode i noe – og dersom vi kan lære av hverandre, kan kanskje alle bli gode i enda litt mer. 

Kilder: