onsdag 12. januar 2011

Ludvig Holberg - kritisk, komisk og kreativ


Ludvig Holberg (1684-1754) anses som Danmark-Norges fremste forfatter fra 1700-tallet. Han skrev i sjangre som komedie, reiseroman og essay, og introduserte sine landsmenn for mange sjangre som var ukjente på denne tiden. Gjennom å skrive sine stykker på dansk, revolusjonerte han dramasjangeren her til lands, og gjorde den tilgjengelig for majoriteten av borgerskapet. I dette blogginnlegget skal jeg se på Holbergs forfatterskap i forhold til kjennetegnene ved tidsepokene de ble skrevet i.

Når det gjelder filosofi, blir perioden Holbergs forfatterskap stammer fra omtalt som opplysningstiden. Innenfor kultur – kunst, musikk, litteratur og liknende, blir samme periode kalt klassisismen. På denne tiden begynte man å stille spørsmål rundt maktutøvelsen og hvordan samfunnet ble styrt. Middelklassen ble mer opplyste, da trykkekunsten hadde revolusjonert samfunnet noen hundre år tidligere, og mer oppmerksomhet ble rettet mot borgerskapet og deres livssituasjon. Idealer i opplysningstiden var blant annet demokrati og ytringsfrihet. Fokuset på disse tingene gjorde at kirken og adelen fikk mindre makt, samt at borgerne ble mer kritiske i sin tenkemåte.
Tingene som er nevnt over er typiske kjennetegn ved opplysningstiden, og det var også disse temaene Holberg skrev om i sine verker. Han stilte spørsmål ved ting som før ble tatt for gitt, og gjennom sin litteratur oppfordret han folk til å tenke selv og stille seg kritisk til samfunnet de levde i.  Holbergs egne kritiske tenkemåte illustreres blant annet i dette sitatet angående skolen og deres religionslære: «Hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske.» [1]
Det er i den mer filosofiske delen av Holbergs forfatterskap, at opplysningstidens verdier kommer tydeligst frem. Forfatteren skrev vitenskapelige verk om blant annet religion, helter og heltinner, samt ulike byers historie og nåværende situasjon. Konkrete eksempler er Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier (1745) og Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat (1749).

Den klassisistiske litteraturen henger tett sammen med opplysningstiden, da det på 1700-tallet ble vanlig å skrive om opplysningstidens idealer på klassisk form. Holbergs skjønnlitteratur, særlig hans komedier, hadde samme oppbygning som verker fra antikken, med tre akter og fokus på én bestemt handling. Forfatteren brukte humor som viktigste virkemiddel, og komediene hans fikk publikum til å le samtidig som en ofte tragisk undertone fikk dem til å reise de spørsmålene Holberg ønsket at de skulle. Man sier gjerne at Ludvig Holberg drev med kamuflert samfunnskritikk, da han ikke eksplisitt ga uttrykk for misnøye i sin skjønnlitteratur. Handlingen i forfatterens verker ble lagt til andre, fjerne samfunn for å unngå problemer med kongen og kirken. Dette illustreres godt i reiseromanen Niels Klims underjordiske reise, omtalt som Danmark-Norges første science fiction roman. Fortellingen handler om Niels Klim som kommer til ulike underjordiske verdener helt annerledes enn den verdenen han er vant til. Her finnes det ingen lover og regler, og alle blir behandlet som likeverdige. Holberg beskriver et absurd, og dermed komisk, men også ideelt verdensbilde. Den tragiske undertonen finner vi igjen i hvordan hovedpersonen forsøker å ta kontroll over stedene han kommer, og innføre lover og regler som var vanlige i den reelle verden på denne tiden. Niels Klims underjordiske reise er altså et eksempel på hvordan Holberg skrev romaner i ikke-eksisterende omgivelser, men som tar opp relevante temaer. Et annet eksempel på samfunnskritikk fra forfatterverket er komedien Erasmus Montanus, der hovedpersonen blir nødt til å undertrykke sine egne meninger for å bli akseptert i samfunnet. Blant annet blir han tvunget til å trekke tilbake sin påstand om at jorden er rund for å få gifte seg med sin forlovede.

Det var noen tanker rundt Ludvig Holbergs forfatterskap, sett i forhold til kjennetegnene ved opplysningstiden og klassisismen. Kort oppsummert vil jeg si at Holberg var en opplysningsmann med klassisk antikk skrivestil, som fikk publikum til å tenke og stille spørsmål ved sin tilværelse.  Dette er noen av grunnene for hvorfor han er en av norsk litteraturs store stoltheter, den dag i dag.


Kilder:
Tema vg2, Jansson B. Kristoffersen K. m/ flere, Den norske samlaget 2003 
http://snl.no/Ludvig_Holberg, lastet ned 11.01.11